at det er så mange ting som følger med tankene mine på hverdagsbasis, så vel som en selvutnevnt overtenker. Hjernen min stopper virkelig ikke ikke Går fra det øyeblikket jeg reiser meg opp til jeg er i søvn om natten. Når jeg blir trodd på hodet mitt – bra, dårlig eller noe derimellom, spiller det ofte i en sløyfe på gjentakelse. I det siste har tankene mine blitt konsumert, som alle andre, med det som skjer i verden så vel som usikkerheten om hva fremtiden holder.
Livet er for tiden på pause så vel som mens jeg ønsker at våre aldre gikk sammen med det, det er ikke tilfelle. Så best nå det eneste jeg forstår helt sikkert er at jeg i den ikke-så fjerne fremtiden vil bli ett år eldre. Regjeringspersoner har foreløpig uttalt at denne nasjonale nedleggelsen er på med april måned så vel som med rette. Når det er sagt, vil jeg leve den siste måneden av tjueårene i karantene siden 1. mai jeg fyller 30 år.
30 er enorm en milepæl så vel som mens jeg ikke bekymrer meg i seg selv, denne milepælen har krevd at jeg evaluerer livet mitt som det er så vel som min fremtid som den vil være. For ikke å nevne, med alt som skjer i verden er disse tankene forstørret, så vel som det virkelig er en uvanlig tid å nærme seg en slik milepæl.
Jeg har lektet tilbake og fjerde på konseptet med å kjøpe meg noe for å feire denne bursdagen. Noe jeg vil ha så godt som å verne for alltid. For en stund hadde jeg siktene mine satt på en vintage Chanel -videokamera -veske, men forutsatt at det som foregår, er jeg ikke sikker på at jeg er økonomisk komfortabel med kostnader så mye penger. Det er en annen veske som har vært på min ønskeliste, så vel som jeg er praktisk redd for å dele den med deg fordi det er den eneste jeg har sett av sitt slag til salgs.
Jeg snakker om denne bedårende, Fendi Zucca Small Chef -vesken. Jeg har lekt med konseptet med en vintage fendi-veske litt nå, så vel som midt i å søke etter sex og by tid-baguette-poser jeg kom over denne lille biten damen. Jeg elsket raskt denne vesken siden dens utpreget distinkte form. Selv om det skriker Fendi på grunn av det anerkjente Fendi FF -utskriften, liker jeg at det er litt annerledes. Denne vesken vil bare ikke at jeg lar meg være alene – å slå opp i Facebook -annonsene mine, så vel som pusset på siden av hvert nettsted jeg besøker. Selv om jeg ønsket å ikke huske det, vil ikke nettet la meg – noen som føler meg?
Selv om kostnadspunktet ikke stopper meg overhodet, er det noen få nølinger i tankene mine. Den aller første er å kjøpe overhodet gitt det nåværende økonomiske klimaet. Selv om jeg forstår at jeg ikke krever å validere handlingene mine til noen, selv inkludert, minner jeg meg selv om at jeg har gitt forskjellige donasjoner for å hjelpe under denne krisen. Likevel er det en liten skyld av skyld når jeg tror på å kjøpe en pose best nå.
I tillegg er jeg ikke helt sikker på hvordan jeg har det med å kjøpe årgang. Jeg får at enhver type type kjøp er en fare best nå, så vel som at forholdsregler bør tas når du kasserer bokser samt emballasje ect. Men hva med en materiell vintage -pose? En del av meg føles som om det er en liten fare, men mulighetene er fordelen som evaluerer alt det.
Helt sannelig er jeg usikker på om jeg skal kjøpe denne vesken, en veske til eller noe i det hele tatt. Det jeg kan fortelle deg, er at jeg vil holde henne i drømmene mine (foreløpig).